For de med brune fingre

Gi meg noe enkelt! Det er ikke særlig givende å ikke lykkes med sine planteprosjekter. Jeg har f. eks aldri fått porselensanemonene til å spire, til tross for tre år med forsøk. Men enkelte planter er så lette å få til at de minner om ugress i voksevillighet. Her er tre sikkerstikk.

Solsikker. Disse finnes i alle størrelser, fra små buskaktige sorter, til de som blir høye som hus. Jeg bruker å så dem i glavabriketter, og noen sorter, som f. eks "Ruby" begynner å spire samme dag. Etter 10-12 timer i fuktig glava får frøene en liten hvit tipp, og det er rota som er på veg ut. Jeg bruker å sette dem under kunstig lys den første uken, gjerne under lysstoffrørene på kjøkkenbenken eller i spirekassen. Etter det får de bo i vinduskarmen til de blir store nok til å utplantes, som regel i slutten av mai.
Alle solsikkearter jeg har prøvd har vært veldig enkle å få til. Solsikker er også morsomt å dyrke sammen med barna.

Asters. Det finnes veldig mange arter av asters, og de er svært lettdyrkede. De spirer raskt, og så lenge de får nok vann vil de blomstre lenge gjennom sensommeren og høsten. Jeg har ikke prøvd med enn 3-4 typer, men arten Milady Lilac er en tøffing. Siden mange planter blomstrer tidligere, er asters fine til å sette farge på sensommerhagen. Vil du vite mer om disse vakre bustehodene kan du lese mer her.

Prydtobakken "Perfume Purple". Denne planten er definitivt noe av det enkleste jeg har prøvd. Den spirer etter et par dager under lysstoffrør og de små plantene vokser seg raskt større. Pass på at den ikke tørker ut. Disse trives godt både i bed og i krukke og blomstrer lenge gjennom sommeren. Jeg har også sådd andre prydtobakktyper, men disse har ikke vokst seg store like raskt som denne lilla sorten.

Lykke til!

Håpet er lysegrønt...

... i år også. Til tross for lite, eller rettere sagt ingen snø fra november til ut februar, har vi ikke hatt særlig barfrost i bartebyen, og nå spirer stauder og tulipaner! 

 Av inneplanting har jeg satset på noen få, sikre sorter jeg vet at jeg lykkes med. For det handler jo om akkurat det, å lykkes med å få frem fine planter som man kan poste på Fjaseboka og Instagram. Foreløpig har jeg sådd dvergasters og to typer prydtobakk. Disse sortene er svært så voksevillige, og produserer en helt utrolig mengde blomster selv under tidvis kummerlige forhold fra en lat sommergartner. Nå står de i en solrik vinduskarm mens jeg sprayer dem med vann flere ganger om dagen så de ikke tørker ut. Plastfilm duger nok også. Dette er tilfeldigvis også yndlingsutsiktspunktet til en nå meget misfornøyd pus, derav grillpinnene...

Jeg planlegger også solsikker, vindler, stemorsblomster og sølvkrans. Mer om det senere når jeg har fått ut finger'n.

Ikke mye å skryte av ennå, bortsett fra initiativet. Men dette skal altså etter planen hjelpe meg å få en bugnende hage til sommeren. Jeg har brukt gamle plastbrett som er vasket, og doruller. Dorullene kan settes rett ned i jord og er adskillig billigere enn alt man får kjøpt i butikken. Gratis, faktisk.

Tulipanene er på veg opp fra rotete vinterbed. Jeg plantet ingen nye i fjor, så dette er overlevende fra de løkene jeg satte ned høsten 2012. Det skal bli spennende å se hvor mye blomstring det blir i år! 

En hvit dvergakeleie var en av de første staudene jeg plantet i hagen i 2011. Den har tålt både tørke, unger, fotballer, murstein og ekstrem barfrost siden, og kommer opp like fin hvert eneste år. Ennå er bladrosettene bare 1 cm store, men de vokser hver eneste dag. Jeg gjør ikke annet for den enn å rydde litt når all frost og snø er borte og gi den en runde kugjødselkompost på våren.

Storkenebb

Storkenebb er en svært vakker plante som vokser vilt over store deler av landet, men det finnes mange typer som brukes som prydplanter også. Jeg har en av hver. Den blålilla skogstorkenebben hentet jeg i en skråning på Rognes. Den andre, en hvit rosestorkenebb, er kjøpt i plantebutikk.

Skogstorkenebb har tidligere blitt brukt som bl.a. antiseptisk og sårhelende middel og man kan bruke den til å farge ull grå.

De setter mange frø og sprer seg, men ikke plagsomt mye.

Skogstorkenebb, Geranium Sylvestris

Rosestorkenebb, Geranium macrorrhizum album

Prydtobakk

Jeg sådde prydtobakk på senvinteren, og den viste seg å være svært så spirevillig! Stor blir den også bare den får nok plass i potta eller bedet. Denne planten finnes i flere farger, min er i mørk purpur. De skal visstnok selvså seg i hytt og pine også. Siden de er så spirevillige ble det en god del planter som nå er plassert ut i ymse bed, og det skal bli spennende å se om det kommer noen nye fra frø neste år. Og neste år blir det prydtobakk i flere farger, for denne var veldig enkel å få stor og fin!

Og så dufter blomstene så godt om kvelden... :)

Prydtobakk, Nicotiana, "Perfume Purple"

Stor og fin! Denne sorten er ca 50 cm høy, men de største typene, f. eks skogstobakk, kan bli 150 cm.

Anti-kattskinn

Det siste man ønsker seg når man steller og planter i kjøkkenhagen er at kattskinnet kommer og tenker "Fin dass!". Jeg har prøvd mye rart inkludert svindyre anti-kattemidler. Det siste middelet jeg sølte bort penger på åt katta vår opp.

Nei, det er ingenting som slår hønsenetting! Den får ligge til plantene blir store nok til at katta ikke vurderer stedet som avtrede lengre :) 

Hønsenetting er min venn

Endelig sommer

Det var på tide. Sommeren kom like plutselig som vinteren pleier å gjøre. I løpet av noen få solfylte dager ispedd en og annen forvillet regnbyge skjøt det meste i hagen i lufta. Spesielt ugresset. Løvetann, skvallerkål og tistler har nå møtt sin banekvinne og det går an å kose seg med en hage som er i ferd med å slå ut i full blomst!

Den hvite dvergakeleien er ikke mer enn ca 15 cm høy, men blomstrer så tidlig at den ikke står i fare for å bli overskygget av sine noe større naboer med det første. 

Storkonvallen kaster heller ikke bort tida. 

Den vakre duppesoleien har jeg skrevet om tidligere her. Både den og flere andre stauder er litt mindre i år enn de pleier, og noen få har bukket under. Dyp tele og barfrost sliter på plantene.  

Honningknoppurten er hardfør og kommer opp i like stort monn i år som alle andre år :) Den bør støttes opp etterhvert, hvis ikke legger den seg utover.

Krig del 1: Dø, skvallerkål, dø!

En venninne sa at hun likte at jeg skrev så omsorgsfullt om plantene mine. Hyggelig å høre, for jeg liker jo å romle rundt blant bedene.  Men ikke alle planter er gjenstand for den samme omsorgen...

Skvallerkålfaen,
Aegopodium podagraria

Det er nemlig full krig i hagen. Kampene bølger daglig frem og tilbake over bedene, og begge parter er fast oppsatt på å slite den andre ut. Møt min erkefiende: Skvallerkålen!

Men skvallerkålen har bare ett triks, og det er sin ufattelige hardførhet. Ligger det så mye som en 2 cm lang og tynn stilk i jorda, uten røtter og nylig ribbet for sine blader, kan du ta gift på at det kommer et nytt, lite, lysegrønt og opportunistisk blad ut fra stilken. Og så slår stilk-biten rot. I bedet mitt. Sammen med de 300 søskenene sine.
Sånt blir det krig av.

En neve nyplukket skvallerkål

Jeg derimot, har arsenalet fullt av ammo i kampen mot skvallerkålen. Den har nemlig en stor svakhet: den er spiselig. Og jeg spiser skvallerkålsmoothie nesten hver morgen. I morgenørska, før jeg har fått kaffen min, valler jeg ut i hagen og røsker med med meg en handfull av nattens nyankomne og intetanende skvallerkålspirer fra bedene. Jeg går deretter inn, trøsker bladene ned i en blender og eter opp faenskapet. En deilig følelse, og som bonus til godfølelsen man får når man kjører skvallerkål til fillebiter i blenderen for fullt, er at dette faktisk er sunt også. Til og med ungene har fått lurt i seg litt smoothie uten at de brakk seg.

Trø alt i belnderen og skru på guff!

Oppskriften er ikke veldig nøyaktig, og baserer seg mye på hva man har i kjøleskap og fryser. Jeg bruker også å skjære opp eple og banan i biter og ha i fryseren, det er mye billigere enn å kjøpe frossen frukt til smoothier.
Her er sånn ca det som havnet i smoothien i dag:

En skvett (3 dl) lett kulturmelk
En litt mindre skvett (2 dl) appelsinjuice
En dæsj/kopp havregryn
En klatt (3 ss) stikkelsbærsyltetøy som ikke slo an hos ungene
Sukker etter smak
1 neve frosset eple
1 neve frosset banan
En stor kvast nyplukket og intetanende skvallerkål

Resultat: deilig skvallerkålsmoothie i høviske glass.
Bon appetit!

Skvallerkål hvis den får holde på uforstyrra.
Bildet av gutvott'n på ca 150 cm er tatt i Buvika i fjor sommer.