Mai

Sist på mai har sommeren bare rukket å vært såvidt innom noen dager i pinsa. Vi får håpe at den kommer innom igjen, at temperaturen kryper over 13 grader, og at vi ikke får midtukesommer som i fjor.

Men noe rører da på seg og vokser i hagen. Og de siste sommerblomstene skal plantes ut nå. De stopper å vokse når pottene blir for små.

Vi hadde barfrost i vinter, og nå vises det hvem som har berget frosten og hvem som bukket under. Jeg mistet noen roser, et par hosta og en lammeøre, men resten ser ut til å ha greid seg. Jeg skal nok greie å fylle hullene i bedene med noen solsikker :)

Crimson Queen, en rød solsikke som blir ca 180 cm. Jeg har mange....

Tulipanene satte jeg i jorda i fjor høst. 

Kuleprimula svikter aldri er av de første som slår ut i full blomst.

Dette er en liten prydtobakk på ca 15 cm. Den kan til slutt  bli ca 50 cm og får
store, nydelige lilla blomster. Håper jeg :) 

Forglemmegeien var nesten frosset bort etter vinterens barfrost,
men noen få har overlevd! Jeg håper at de som vanlig selvsår
seg i fleng og at det kommer flere til neste år. 

Hvit dvergakeleie er en hardfør liten kar, og er tidlig ute med knopper.
Denne selvsår seg også, og jeg har flyttet noen bittesmå, nye planter til et annet bed.
Håper de får gode røtter i sommer og vokser seg store!

Kosakkveronika

En av mine første staudeinnkjøp var tre kosakkveronika. Jeg greier ikke helt å bestemme meg for om disse er å regne som høye eller lave stauder, da blomsterstilken gjerne blir 40-50 cm, mens de fine grønne og hvitstripete bladene ligger som rosetter på bakken. Planten fungerer godt som bunndekker. Hos meg står kosakkveronikaen sammen med en hvit dvergakeleie og lammeøre, noe som sammen gir fine, kalde farger. De bittesmå blomstene er en knapp centimeter store med nydelige blå striper.  I tillegg til å være fin, er dette en liten hardhaus som har vært ute en vinterdag før (H8).