Endelig sommer

Det var på tide. Sommeren kom like plutselig som vinteren pleier å gjøre. I løpet av noen få solfylte dager ispedd en og annen forvillet regnbyge skjøt det meste i hagen i lufta. Spesielt ugresset. Løvetann, skvallerkål og tistler har nå møtt sin banekvinne og det går an å kose seg med en hage som er i ferd med å slå ut i full blomst!

Den hvite dvergakeleien er ikke mer enn ca 15 cm høy, men blomstrer så tidlig at den ikke står i fare for å bli overskygget av sine noe større naboer med det første. 

Storkonvallen kaster heller ikke bort tida. 

Den vakre duppesoleien har jeg skrevet om tidligere her. Både den og flere andre stauder er litt mindre i år enn de pleier, og noen få har bukket under. Dyp tele og barfrost sliter på plantene.  

Honningknoppurten er hardfør og kommer opp i like stort monn i år som alle andre år :) Den bør støttes opp etterhvert, hvis ikke legger den seg utover.

Krig del 1: Dø, skvallerkål, dø!

En venninne sa at hun likte at jeg skrev så omsorgsfullt om plantene mine. Hyggelig å høre, for jeg liker jo å romle rundt blant bedene.  Men ikke alle planter er gjenstand for den samme omsorgen...

Skvallerkålfaen,
Aegopodium podagraria

Det er nemlig full krig i hagen. Kampene bølger daglig frem og tilbake over bedene, og begge parter er fast oppsatt på å slite den andre ut. Møt min erkefiende: Skvallerkålen!

Men skvallerkålen har bare ett triks, og det er sin ufattelige hardførhet. Ligger det så mye som en 2 cm lang og tynn stilk i jorda, uten røtter og nylig ribbet for sine blader, kan du ta gift på at det kommer et nytt, lite, lysegrønt og opportunistisk blad ut fra stilken. Og så slår stilk-biten rot. I bedet mitt. Sammen med de 300 søskenene sine.
Sånt blir det krig av.

En neve nyplukket skvallerkål

Jeg derimot, har arsenalet fullt av ammo i kampen mot skvallerkålen. Den har nemlig en stor svakhet: den er spiselig. Og jeg spiser skvallerkålsmoothie nesten hver morgen. I morgenørska, før jeg har fått kaffen min, valler jeg ut i hagen og røsker med med meg en handfull av nattens nyankomne og intetanende skvallerkålspirer fra bedene. Jeg går deretter inn, trøsker bladene ned i en blender og eter opp faenskapet. En deilig følelse, og som bonus til godfølelsen man får når man kjører skvallerkål til fillebiter i blenderen for fullt, er at dette faktisk er sunt også. Til og med ungene har fått lurt i seg litt smoothie uten at de brakk seg.

Trø alt i belnderen og skru på guff!

Oppskriften er ikke veldig nøyaktig, og baserer seg mye på hva man har i kjøleskap og fryser. Jeg bruker også å skjære opp eple og banan i biter og ha i fryseren, det er mye billigere enn å kjøpe frossen frukt til smoothier.
Her er sånn ca det som havnet i smoothien i dag:

En skvett (3 dl) lett kulturmelk
En litt mindre skvett (2 dl) appelsinjuice
En dæsj/kopp havregryn
En klatt (3 ss) stikkelsbærsyltetøy som ikke slo an hos ungene
Sukker etter smak
1 neve frosset eple
1 neve frosset banan
En stor kvast nyplukket og intetanende skvallerkål

Resultat: deilig skvallerkålsmoothie i høviske glass.
Bon appetit!

Skvallerkål hvis den får holde på uforstyrra.
Bildet av gutvott'n på ca 150 cm er tatt i Buvika i fjor sommer.