Storkenebb

Storkenebb er en svært vakker plante som vokser vilt over store deler av landet, men det finnes mange typer som brukes som prydplanter også. Jeg har en av hver. Den blålilla skogstorkenebben hentet jeg i en skråning på Rognes. Den andre, en hvit rosestorkenebb, er kjøpt i plantebutikk.

Skogstorkenebb har tidligere blitt brukt som bl.a. antiseptisk og sårhelende middel og man kan bruke den til å farge ull grå.

De setter mange frø og sprer seg, men ikke plagsomt mye.

Skogstorkenebb, Geranium Sylvestris

Rosestorkenebb, Geranium macrorrhizum album

Prydtobakk

Jeg sådde prydtobakk på senvinteren, og den viste seg å være svært så spirevillig! Stor blir den også bare den får nok plass i potta eller bedet. Denne planten finnes i flere farger, min er i mørk purpur. De skal visstnok selvså seg i hytt og pine også. Siden de er så spirevillige ble det en god del planter som nå er plassert ut i ymse bed, og det skal bli spennende å se om det kommer noen nye fra frø neste år. Og neste år blir det prydtobakk i flere farger, for denne var veldig enkel å få stor og fin!

Og så dufter blomstene så godt om kvelden... :)

Prydtobakk, Nicotiana, "Perfume Purple"

Stor og fin! Denne sorten er ca 50 cm høy, men de største typene, f. eks skogstobakk, kan bli 150 cm.

Anti-kattskinn

Det siste man ønsker seg når man steller og planter i kjøkkenhagen er at kattskinnet kommer og tenker "Fin dass!". Jeg har prøvd mye rart inkludert svindyre anti-kattemidler. Det siste middelet jeg sølte bort penger på åt katta vår opp.

Nei, det er ingenting som slår hønsenetting! Den får ligge til plantene blir store nok til at katta ikke vurderer stedet som avtrede lengre :) 

Hønsenetting er min venn

Endelig sommer

Det var på tide. Sommeren kom like plutselig som vinteren pleier å gjøre. I løpet av noen få solfylte dager ispedd en og annen forvillet regnbyge skjøt det meste i hagen i lufta. Spesielt ugresset. Løvetann, skvallerkål og tistler har nå møtt sin banekvinne og det går an å kose seg med en hage som er i ferd med å slå ut i full blomst!

Den hvite dvergakeleien er ikke mer enn ca 15 cm høy, men blomstrer så tidlig at den ikke står i fare for å bli overskygget av sine noe større naboer med det første. 

Storkonvallen kaster heller ikke bort tida. 

Den vakre duppesoleien har jeg skrevet om tidligere her. Både den og flere andre stauder er litt mindre i år enn de pleier, og noen få har bukket under. Dyp tele og barfrost sliter på plantene.  

Honningknoppurten er hardfør og kommer opp i like stort monn i år som alle andre år :) Den bør støttes opp etterhvert, hvis ikke legger den seg utover.

Krig del 1: Dø, skvallerkål, dø!

En venninne sa at hun likte at jeg skrev så omsorgsfullt om plantene mine. Hyggelig å høre, for jeg liker jo å romle rundt blant bedene.  Men ikke alle planter er gjenstand for den samme omsorgen...

Skvallerkålfaen,
Aegopodium podagraria

Det er nemlig full krig i hagen. Kampene bølger daglig frem og tilbake over bedene, og begge parter er fast oppsatt på å slite den andre ut. Møt min erkefiende: Skvallerkålen!

Men skvallerkålen har bare ett triks, og det er sin ufattelige hardførhet. Ligger det så mye som en 2 cm lang og tynn stilk i jorda, uten røtter og nylig ribbet for sine blader, kan du ta gift på at det kommer et nytt, lite, lysegrønt og opportunistisk blad ut fra stilken. Og så slår stilk-biten rot. I bedet mitt. Sammen med de 300 søskenene sine.
Sånt blir det krig av.

En neve nyplukket skvallerkål

Jeg derimot, har arsenalet fullt av ammo i kampen mot skvallerkålen. Den har nemlig en stor svakhet: den er spiselig. Og jeg spiser skvallerkålsmoothie nesten hver morgen. I morgenørska, før jeg har fått kaffen min, valler jeg ut i hagen og røsker med med meg en handfull av nattens nyankomne og intetanende skvallerkålspirer fra bedene. Jeg går deretter inn, trøsker bladene ned i en blender og eter opp faenskapet. En deilig følelse, og som bonus til godfølelsen man får når man kjører skvallerkål til fillebiter i blenderen for fullt, er at dette faktisk er sunt også. Til og med ungene har fått lurt i seg litt smoothie uten at de brakk seg.

Trø alt i belnderen og skru på guff!

Oppskriften er ikke veldig nøyaktig, og baserer seg mye på hva man har i kjøleskap og fryser. Jeg bruker også å skjære opp eple og banan i biter og ha i fryseren, det er mye billigere enn å kjøpe frossen frukt til smoothier.
Her er sånn ca det som havnet i smoothien i dag:

En skvett (3 dl) lett kulturmelk
En litt mindre skvett (2 dl) appelsinjuice
En dæsj/kopp havregryn
En klatt (3 ss) stikkelsbærsyltetøy som ikke slo an hos ungene
Sukker etter smak
1 neve frosset eple
1 neve frosset banan
En stor kvast nyplukket og intetanende skvallerkål

Resultat: deilig skvallerkålsmoothie i høviske glass.
Bon appetit!

Skvallerkål hvis den får holde på uforstyrra.
Bildet av gutvott'n på ca 150 cm er tatt i Buvika i fjor sommer. 

Mai

Sist på mai har sommeren bare rukket å vært såvidt innom noen dager i pinsa. Vi får håpe at den kommer innom igjen, at temperaturen kryper over 13 grader, og at vi ikke får midtukesommer som i fjor.

Men noe rører da på seg og vokser i hagen. Og de siste sommerblomstene skal plantes ut nå. De stopper å vokse når pottene blir for små.

Vi hadde barfrost i vinter, og nå vises det hvem som har berget frosten og hvem som bukket under. Jeg mistet noen roser, et par hosta og en lammeøre, men resten ser ut til å ha greid seg. Jeg skal nok greie å fylle hullene i bedene med noen solsikker :)

Crimson Queen, en rød solsikke som blir ca 180 cm. Jeg har mange....

Tulipanene satte jeg i jorda i fjor høst. 

Kuleprimula svikter aldri er av de første som slår ut i full blomst.

Dette er en liten prydtobakk på ca 15 cm. Den kan til slutt  bli ca 50 cm og får
store, nydelige lilla blomster. Håper jeg :) 

Forglemmegeien var nesten frosset bort etter vinterens barfrost,
men noen få har overlevd! Jeg håper at de som vanlig selvsår
seg i fleng og at det kommer flere til neste år. 

Hvit dvergakeleie er en hardfør liten kar, og er tidlig ute med knopper.
Denne selvsår seg også, og jeg har flyttet noen bittesmå, nye planter til et annet bed.
Håper de får gode røtter i sommer og vokser seg store!

Tid for herding

17. Mai i år har gitt oss knallfint vær i bartebyen, og siden vi ikke skal ha gjester selv benyttet jeg meg av anledningen til å herde plantene. En tur ut i godværet er bra for dem, men de kan bli litt slitne de første dagene. Det er viktig å ta dem inn om natta, de små plantene har jo vokst opp inne og alt været utendørs kan bli rent for meget for en liten spire.

Valmuer, solsikker, cosmos, physalis, prydtobakk, hvit bekkemelve,
stemor, asters, ranukler og sølvkrans skal få boltre seg i hagen i sommer. 

Solsikkene trenger litt ekstra støtte. De hadde litt lite lys i kassen sin
og ble ranglete. Men det kommer seg :) 

Valmuene blir det mange av i sommer. Disse trenger å pottes om snarest.

Sølvkrans viste seg å være svært så spirevillige.
Hva jeg egentlig skal med hele 25 stk vet jeg ikke ennå ,
men de er kjempefine å plante samme med nesten alt annet og til kanting. 

Vårtegn i hagen

Våren har omsider bitt seg fast på Byåsen, og hagen er snøfri. De første staudene er allerede på god veg opp og her er en liten kavalkade av de som er tidlig på'n.

Muscari på veg opp!

Scilla, som snart blir overskygget av tulipaner

En blå valmuesøster jeg plantet i fjor. I år er de adskillig tidligere ute, så det er håp om nydelige, knallblå blomster utpå sommeren. 

Blålilla ridderspore in spe

Hvit dvergakeleie er tidlig ute som vanlig

Evigbergknapp, 5 mm store knopper

Kuleprimula

Og i vinduskarmen vokser Flying Saucer, eller UFO som jeg kaller den 10-15 cm hver dag :) Denne planten blir 2 m lang og klatrer på alt.

Hjemmelaget plantebrett

Våren har kommet og da er det på tide å planlegge sommerhagen. Jeg liker å så selv fremfor å kjøpe planter, og for slike som meg er dette en skikkelig høytid!

Det er mye smarte løsninger og alskens fancy å få kjøpt på hagesentrene, mye av det både jålete (urgh) og overprisa (fysj).
Så istedet for å kjøpt 20 seks cm store plastbeger til 59,- brukte jeg plastskåla fra kotelettene vi gnafla i oss her om dagen og dassruller klipt i to. Kosta ikke en krone og er like bra som tullballet i butikkene :)

Tid for frø!

Endelig er det frøtid igjen! Jeg har bestilt et lass nye frø, men tenkte at jeg skulle se om det var noe spirevillighet i de gamle frøene også. Og endelig kom jeg på hvorfor jeg ikke har kastet dorullene... De er perfekte å plante i!

Foreløpig står pottene i vinduskarmen, men jeg skal lage et lite hjemmelaget drivhus til dem. Putekassen jeg brukte før fikk seg en alvorlig kakk i vinter i tillegg til at den strengt tatt ble litt for stor for stua.

Blå balltistel-babyer