Håpet er lysegrønt...

... i år også. Til tross for lite, eller rettere sagt ingen snø fra november til ut februar, har vi ikke hatt særlig barfrost i bartebyen, og nå spirer stauder og tulipaner! 

 Av inneplanting har jeg satset på noen få, sikre sorter jeg vet at jeg lykkes med. For det handler jo om akkurat det, å lykkes med å få frem fine planter som man kan poste på Fjaseboka og Instagram. Foreløpig har jeg sådd dvergasters og to typer prydtobakk. Disse sortene er svært så voksevillige, og produserer en helt utrolig mengde blomster selv under tidvis kummerlige forhold fra en lat sommergartner. Nå står de i en solrik vinduskarm mens jeg sprayer dem med vann flere ganger om dagen så de ikke tørker ut. Plastfilm duger nok også. Dette er tilfeldigvis også yndlingsutsiktspunktet til en nå meget misfornøyd pus, derav grillpinnene...

Jeg planlegger også solsikker, vindler, stemorsblomster og sølvkrans. Mer om det senere når jeg har fått ut finger'n.

Ikke mye å skryte av ennå, bortsett fra initiativet. Men dette skal altså etter planen hjelpe meg å få en bugnende hage til sommeren. Jeg har brukt gamle plastbrett som er vasket, og doruller. Dorullene kan settes rett ned i jord og er adskillig billigere enn alt man får kjøpt i butikken. Gratis, faktisk.

Tulipanene er på veg opp fra rotete vinterbed. Jeg plantet ingen nye i fjor, så dette er overlevende fra de løkene jeg satte ned høsten 2012. Det skal bli spennende å se hvor mye blomstring det blir i år! 

En hvit dvergakeleie var en av de første staudene jeg plantet i hagen i 2011. Den har tålt både tørke, unger, fotballer, murstein og ekstrem barfrost siden, og kommer opp like fin hvert eneste år. Ennå er bladrosettene bare 1 cm store, men de vokser hver eneste dag. Jeg gjør ikke annet for den enn å rydde litt når all frost og snø er borte og gi den en runde kugjødselkompost på våren.

Mai

Sist på mai har sommeren bare rukket å vært såvidt innom noen dager i pinsa. Vi får håpe at den kommer innom igjen, at temperaturen kryper over 13 grader, og at vi ikke får midtukesommer som i fjor.

Men noe rører da på seg og vokser i hagen. Og de siste sommerblomstene skal plantes ut nå. De stopper å vokse når pottene blir for små.

Vi hadde barfrost i vinter, og nå vises det hvem som har berget frosten og hvem som bukket under. Jeg mistet noen roser, et par hosta og en lammeøre, men resten ser ut til å ha greid seg. Jeg skal nok greie å fylle hullene i bedene med noen solsikker :)

Crimson Queen, en rød solsikke som blir ca 180 cm. Jeg har mange....

Tulipanene satte jeg i jorda i fjor høst. 

Kuleprimula svikter aldri er av de første som slår ut i full blomst.

Dette er en liten prydtobakk på ca 15 cm. Den kan til slutt  bli ca 50 cm og får
store, nydelige lilla blomster. Håper jeg :) 

Forglemmegeien var nesten frosset bort etter vinterens barfrost,
men noen få har overlevd! Jeg håper at de som vanlig selvsår
seg i fleng og at det kommer flere til neste år. 

Hvit dvergakeleie er en hardfør liten kar, og er tidlig ute med knopper.
Denne selvsår seg også, og jeg har flyttet noen bittesmå, nye planter til et annet bed.
Håper de får gode røtter i sommer og vokser seg store!

Tid for herding

17. Mai i år har gitt oss knallfint vær i bartebyen, og siden vi ikke skal ha gjester selv benyttet jeg meg av anledningen til å herde plantene. En tur ut i godværet er bra for dem, men de kan bli litt slitne de første dagene. Det er viktig å ta dem inn om natta, de små plantene har jo vokst opp inne og alt været utendørs kan bli rent for meget for en liten spire.

Valmuer, solsikker, cosmos, physalis, prydtobakk, hvit bekkemelve,
stemor, asters, ranukler og sølvkrans skal få boltre seg i hagen i sommer. 

Solsikkene trenger litt ekstra støtte. De hadde litt lite lys i kassen sin
og ble ranglete. Men det kommer seg :) 

Valmuene blir det mange av i sommer. Disse trenger å pottes om snarest.

Sølvkrans viste seg å være svært så spirevillige.
Hva jeg egentlig skal med hele 25 stk vet jeg ikke ennå ,
men de er kjempefine å plante samme med nesten alt annet og til kanting. 

Vårtegn i hagen

Våren har omsider bitt seg fast på Byåsen, og hagen er snøfri. De første staudene er allerede på god veg opp og her er en liten kavalkade av de som er tidlig på'n.

Muscari på veg opp!

Scilla, som snart blir overskygget av tulipaner

En blå valmuesøster jeg plantet i fjor. I år er de adskillig tidligere ute, så det er håp om nydelige, knallblå blomster utpå sommeren. 

Blålilla ridderspore in spe

Hvit dvergakeleie er tidlig ute som vanlig

Evigbergknapp, 5 mm store knopper

Kuleprimula

Og i vinduskarmen vokser Flying Saucer, eller UFO som jeg kaller den 10-15 cm hver dag :) Denne planten blir 2 m lang og klatrer på alt.

Tid for frø!

Endelig er det frøtid igjen! Jeg har bestilt et lass nye frø, men tenkte at jeg skulle se om det var noe spirevillighet i de gamle frøene også. Og endelig kom jeg på hvorfor jeg ikke har kastet dorullene... De er perfekte å plante i!

Foreløpig står pottene i vinduskarmen, men jeg skal lage et lite hjemmelaget drivhus til dem. Putekassen jeg brukte før fikk seg en alvorlig kakk i vinter i tillegg til at den strengt tatt ble litt for stor for stua.

Blå balltistel-babyer

Bregne i krukke

En strutseving fikk bli med fra en åkerkant på landet og til en krukke i hagen. Den berget den harde behandlingen og er i ferd med å springe ut. Måten bladene ruller seg ut på er så fasinerende at jeg må se til den et par ganger om dagen. Bregner er svært vakre planter, og en av mine favoritter. Få ting er så pent som et teppe av strutseving i en fuktig skog.



Strutseving, Matteuccia struthiopteris

Forsiktige vårtegn

Smått om senn våkner hagen. Etter et par mislykkede forsøk på å kaste ut Kong Vinter ser det ut som om vi omsider kan få litt farger i bedene. Her er dagens sitrap.

Kuleprimula. Disse kjøpte jeg for et par år siden og de trives som  bare det.

Årets første Forglemmegei! Egentlig en toårig plante, men den selvsår seg.

Marianøkleblom. En gammel og fin primulasort som blir avløst i bedet av Forglemmegei når det er avblomstret.