For de med brune fingre

Gi meg noe enkelt! Det er ikke særlig givende å ikke lykkes med sine planteprosjekter. Jeg har f. eks aldri fått porselensanemonene til å spire, til tross for tre år med forsøk. Men enkelte planter er så lette å få til at de minner om ugress i voksevillighet. Her er tre sikkerstikk.

Solsikker. Disse finnes i alle størrelser, fra små buskaktige sorter, til de som blir høye som hus. Jeg bruker å så dem i glavabriketter, og noen sorter, som f. eks "Ruby" begynner å spire samme dag. Etter 10-12 timer i fuktig glava får frøene en liten hvit tipp, og det er rota som er på veg ut. Jeg bruker å sette dem under kunstig lys den første uken, gjerne under lysstoffrørene på kjøkkenbenken eller i spirekassen. Etter det får de bo i vinduskarmen til de blir store nok til å utplantes, som regel i slutten av mai.
Alle solsikkearter jeg har prøvd har vært veldig enkle å få til. Solsikker er også morsomt å dyrke sammen med barna.

Asters. Det finnes veldig mange arter av asters, og de er svært lettdyrkede. De spirer raskt, og så lenge de får nok vann vil de blomstre lenge gjennom sensommeren og høsten. Jeg har ikke prøvd med enn 3-4 typer, men arten Milady Lilac er en tøffing. Siden mange planter blomstrer tidligere, er asters fine til å sette farge på sensommerhagen. Vil du vite mer om disse vakre bustehodene kan du lese mer her.

Prydtobakken "Perfume Purple". Denne planten er definitivt noe av det enkleste jeg har prøvd. Den spirer etter et par dager under lysstoffrør og de små plantene vokser seg raskt større. Pass på at den ikke tørker ut. Disse trives godt både i bed og i krukke og blomstrer lenge gjennom sommeren. Jeg har også sådd andre prydtobakktyper, men disse har ikke vokst seg store like raskt som denne lilla sorten.

Lykke til!

Håpet er lysegrønt...

... i år også. Til tross for lite, eller rettere sagt ingen snø fra november til ut februar, har vi ikke hatt særlig barfrost i bartebyen, og nå spirer stauder og tulipaner! 

 Av inneplanting har jeg satset på noen få, sikre sorter jeg vet at jeg lykkes med. For det handler jo om akkurat det, å lykkes med å få frem fine planter som man kan poste på Fjaseboka og Instagram. Foreløpig har jeg sådd dvergasters og to typer prydtobakk. Disse sortene er svært så voksevillige, og produserer en helt utrolig mengde blomster selv under tidvis kummerlige forhold fra en lat sommergartner. Nå står de i en solrik vinduskarm mens jeg sprayer dem med vann flere ganger om dagen så de ikke tørker ut. Plastfilm duger nok også. Dette er tilfeldigvis også yndlingsutsiktspunktet til en nå meget misfornøyd pus, derav grillpinnene...

Jeg planlegger også solsikker, vindler, stemorsblomster og sølvkrans. Mer om det senere når jeg har fått ut finger'n.

Ikke mye å skryte av ennå, bortsett fra initiativet. Men dette skal altså etter planen hjelpe meg å få en bugnende hage til sommeren. Jeg har brukt gamle plastbrett som er vasket, og doruller. Dorullene kan settes rett ned i jord og er adskillig billigere enn alt man får kjøpt i butikken. Gratis, faktisk.

Tulipanene er på veg opp fra rotete vinterbed. Jeg plantet ingen nye i fjor, så dette er overlevende fra de løkene jeg satte ned høsten 2012. Det skal bli spennende å se hvor mye blomstring det blir i år! 

En hvit dvergakeleie var en av de første staudene jeg plantet i hagen i 2011. Den har tålt både tørke, unger, fotballer, murstein og ekstrem barfrost siden, og kommer opp like fin hvert eneste år. Ennå er bladrosettene bare 1 cm store, men de vokser hver eneste dag. Jeg gjør ikke annet for den enn å rydde litt når all frost og snø er borte og gi den en runde kugjødselkompost på våren.