mandag 11. juni 2012

Duppesoleie

Jeg fant en bitteliten hvit, forvillet blomst i et ugresshjørne av hagen i fjor sommer. Jeg grov stakkaren opp og plantet den i bedet istedet. Det viste seg å være en gammel, norsk hagestaude, duppesoleie, og i år har den vokst seg riktig så stor og fin! Hardfør sak som ikke setter frø, men må deles.



Duppesoleie, Ranunculus aconitifolius ‘Pleniflorus’

4 kommentarer:

  1. Svar
    1. Ja, og de er så myke som de ser ut som! Ungene går og koser med dem. Jeg også, må jeg innrømme ;)

      Slett
  2. Åh, slike har mamma, jeg husker dem fra jeg var liten:) De stod rundt flaggstangen, vi pleide å hoppe over dem, til mamma's store forergelse. Også slike ruterliljer som du hadde i en tidligere post, nydelige blomster også står de står slik og henger med hodene... de er så vakre at jeg nesten vil synge til den "Løft ditt hode, og syng det ut! Aldri kuer du vårens skudd" (Bjørnson) Vis deg frem og nyt dagen, pene blomsten!

    SvarSlett
    Svar
    1. De driver og flørter veldig med de to rosebuskene jeg har stående rett bak, en Astrid Lindgren som har blitt ganske høy, og en persisk parfymerose som titter såvidt opp mellom virrvarret av duppesoleier. Tror det blir veldig fint når rosene spriger ut om litt!

      Slett